Versjon Versjon 1.7
Dato 10. juli 2019
Ansvarlig Nasjonalt Traumeregister
Tidligere versjoner
  • Versjon 1.5, 17. juni 2015
  • Versjon 1.5, 3. januar 2015
  • Versjon 1.6, 18. april 2017
  • Versjon 1.7, 10. juli 2019
Sitering Nasjonalt Traumeregister. Definisjonskatalog for Nasjonalt Traumeregister. Versjon 1.7. Oslo Universitetssykehus HF, Oslo, 2019.
Spørsmål, kommentarer eller forslag til forbedringer kan rettes til:

1 Forkortelser

  • AIS = Abbreviated Injury Scale
  • ASA-PS = American Society of Anestesiologists Physical Status
  • BE = Base Excess
  • BiPAP = Biphasic Positive Airway Pressure
  • CPAP = Continuous Positive Airway Pressure
  • CT = Computed Tomography
  • GCS = Glasgow Coma Scale
  • GOS = Glasgow Outcome Scale
  • INR = International Normalized Ratio
  • ISS = Injury Severity Score
  • NISS = New Injury Severity Score
  • NTR = Nasjonalt Traumeregister
  • Ps = Probability of Survival
  • RF = Respirasjonsrate
  • RTS = Revised Trauma Score
  • SBT = Systolisk blodtrykk
  • SLA = Statens Luftambulanse
  • TRISS = Trauma and Injury Severity Score
  • 
U = Utsteinfelt

2 Seleksjonskriterier

For å sikre ensartet datainnsamling og sammenlikning av traumepasienter i Norge, gjelder følgende seleksjonskriterier:

Inklusjonskriterier:
Gruppe A:

  • Alle skadde pasienter som er i live når prehospitalt helsepersonell ankommer skadestedet og som oppfyller følgende kriterier:
    1. Alle pasienter der det er utløst traumealarm ved ankomst sykehus og/eller
    2. Alle pasienter som behandles i traumesykehus eller traumesenter 1 der skadene inngår i en eller flere av følgende grupper:
      2.1. Penetrerende skader (stikk, skudd, skjæreskader) av:

      • Hode
      • Hals
      • Torso
      • Ekstremiteter proksimalt for albue og kne

2.2 New Injury Severity Score (NISS)12 Pasienter med en enkelt hodeskade2 Abbreviated Injury Scale (AIS) ≥3

Gruppe B:

  • Alle skadde pasienter som er døde når prehospitalt helsepersonell ankommer skadestedet eller som dør på vei fra skadested til sykehus. Pasienter som blir funnet døde hjemme eller ute og som åpenbart har vært dette en stund inkluderes ikke etter seleksjonskriterier Gruppe B.

Eksklusjonskriterier:

  • Pasienter med kronisk subduralt hematom.
  • Drukning, inhalasjonsskade, asfyksiskade (hengning/kvelning).

NB! Pasienten inkluderes likevel dersom han/hun er tatt imot med traumeteam.

(Fotnoter)1Merk at pasienter som kun behandles ved en legevakt ikke skal inkluderes, selv om legevakten er lokalisert ved et sykehus.
2I henhold til AIS Head (skallefrakturer AIS 3 inkluderes, men ikke ansiktsfrakturer).

3 Identifikasjon av pasientpopulasjon

Pasientene identifiseres på bakgrunn av helsevesenets opplysninger, herunder logg fra AMK, akuttmottak og fra diagnosekoder i sykehusets pasientadministrative system.

Det å finne pasientene som ikke er tatt imot med traumeteam, men som skal inkluderes i registeret er den vanskeligste oppgaven.

Ved noen sykehus kan man ved manuelle søk/gjennomgang av pasienter innlagt i akuttmottak/sykehus, identifisere pasienter som skal inkluderes i registeret, men som ikke er tatt imot med traumeteam. Man gjennomgår da manuelt lister over pasienter som er innlagt og beregner NISS score basert på journalopplysninger for pasientene som potensielt kan ha en NISS score >12.

På større sykehus, hvor pasienter kan komme inn via flere avdelinger, og hvor de blir fraktet direkte til sengepost eller intensivavdeling uten å være innom akuttmottak, er det behov for en annen metode for å finne pasientene. I slike tilfelle kan man ved hjelp av sykehusets IT-avdeling få opprettet en søkemotor som kan benyttes for identifisering av pasienter innlagt ved sykehusets avdelinger basert på søk i ICD-10 koder i sykehusets pasientadministrative systemer. I ICD-10 systemet er alle S-koder traumer, i tillegg til omtrent halvparten av T-kodene.

Søkekriterier:

Alle pasienter med en eller flere ICD-10 S- eller T-koder i sin diagnoserekke innlagt på sykehuset i en spesifisert tidsperiode.

Med et slikt søk får man ut en omfattende pasientliste som kan reduseres ned på følgende måte:

1. Alle pasienter som er tatt imot med traumeteam slettes.

2. Alle pasienter som er behandlet ved enkelte spesifiserte avdelinger, herunder psykiatri, føde og onkologi, samt pasienter med diagnosekoder fra polikliniske avdelinger/poliklinisk behandling, slettes.

3. Alle pasienter som bare har T-kode i intervallet T400 og høyere slettes.
Unntak: T794 Traumatisk sjokk

4. Alle pasienter med kun èn S-kode eller kun èn T-kode som alene ikke kan gi NISS>12 slettes.
Eksempel på pasient som skal slettes:
En pasient med ICD-10-kodene C16.1 (ondartet svulst i magesekk), I10 (hypertensjon), J80 (ARDS) og S72.0 (brudd i lårhals) skal slettes fra listen.
Eksempel på pasient som ikke skal slettes:
En pasient med ICD-10-kodene C16.1 (ondartet svulst i magesekk), I10 (hypertensjon), J80 (ARDS), S72.0 (brudd i lårhals) og S02.2 (brudd i neseben) skal ikke slettes fra listen.Følgelig skal pasienter som bare har EN av de følgende S- eller T-kodene slettes fra listen (se S- og T-koder nedenfor). Pasienter med to eller flere av de følgende S- eller T-kodene kan være aktuelle for inkludering i registeret, og kan således ikke slettes fra listen.

S- og T-koder

    • S00* Overflateskade på hode
    • S022 Brudd i neseben
    • S023 Brudd i orbitagulv
    • S025 Brudd i tann
    • S026 Brudd i underkjeve
    • S03* Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og leddbånd i hode (caput)
    • S04* Skade på hjernenerver
    • S05* Skade på øye (oculus) og øyehule (orbita)
    • S060 Hjernerystelse
    • S091 Skade på muskel og sene i hode
    • S092 Traumatisk trommehinneruptur
    • S099 Uspesifisert hodeskade
    • S10* Overflateskade på hals
    • S13* Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og leddbånd i halsregionen
    • S14.2 Skade på cervikal nerverot
    • S14.4 Skade på perifere nerver i halsregionen
    • S14.5 Skade på cervikale sympatiske nerver
    • S14.6 Skade på andre og uspesifiserte nerver i halsregionen
    • S16 Skade på muskel og sene i halsregionen
    • S199 Uspesifisert skade i halsregionen
    • S20* Overflateskade på brystregionen (thorax)
    • S22.2 Brudd i brystben
    • S22.3 Brudd i ribben
    • S23* Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og leddbånd i brystkassen (thorax)
    • S24.3 Skade på perifere nerver i brystkassen
    • S24.2 Skade på torakal nerverot
    • S24.5 Skade på andre nerver i brystkassen
    • S24.6 Skade på uspesifisert nerve i brystkassen
    • S29.0 Skade i muskel og sene i brystregionen
    • S29.9 Uspesifisert skade i/på brystkassen
    • S30* Overflateskade på buk (abdomen), nedre del av rygg og bekken
    • S32.2 Brudd i haleben (os coccygis)
    • S32.4 Brudd i acetabulum
    • S33* Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og leddbånd i lumbalkolumna og bekken
    • S342 Skade på lumbosakral nerverot
    • S344 Skade på plexus lumbosacralis
    • S345 Skade på sympatiske nerver lumbosakralt og i bekken
    • S346 Skade på perifere nerver i bukregionen, nedre del av rygg og bekkenregionen
    • S348 Skade på andre og uspesifiserte nerver på nivå med buk, nedre del av rygg og bekken
    • S371 Skade på urinleder
    • S373 Skade på urinrør
    • S374 Skade på eggstokk
    • S375 Skade på eggleder
    • S379 Skade på uspesifisert bekkenorgan
    • S380 Knusningsskade av ytre kjønnsorganer
    • S390 Skade på muskel og sene i buk, nedre del av rygg og bekken
    • S399 Uspesifisert skade i buk, nedre del av rygg og bekken
    • S40* Overflateskade på skulder og overarm
    • S42* Brudd i skulder og overarm
    • S43* Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og leddbånd i skulderbue
    • S44* Skade på nerver i skulder- og overarmsregionen
    • S45* Skade på blodkar i skulder- og overarmsregionen
    • S46* Skade på muskel og sene i skulder og overarmsregionen overarmsregionen
    • S47* Knusningsskade i skulder og overarm
    • S5* Skader i albue og underarm
    • S6* Skader på håndledd og hånd
    • S70* Overflateskade på hofte og lår
    • S72* Brudd i lårben (femur)
    • S73* Dislokasjon, forstuving og forstrekking av ledd og leddbånd i hofte (coxa)
    • S74* Skade på nerver i hofte- og lårregionen
    • S751 Skade på vena femoralis i hofte- og lårregionen
    • S752 Skade på vena saphena magna i hofte- og lårregionen
    • S757 Skade på flere blodkar i hofte- og lårregionen
    • S758 Skade på andre spesifiserte blodkar i hofte- og lårregionen
    • S759 Skade på uspesifisert blodkar i hofte- og lårregionen
    • S76* Skade på muskel og sene i hofte og lårregionen
    • S799 Uspesifisert skade i hofte og lår
    • S8* Skader i kne og ledd
    • S9* Skader i ankel og fot
    • T00* Overflateskader som omfatter flere kroppsregioner
    • T03* Dislokasjoner, forstuvinger og forstrekkinger som omfatter flere kroppsregioner
    • T090 Overflateskade på trunkus, uspesifisert del
    • T092 Dislokasjon, forstuving og forstrekking av uspesifisert ledd og leddbånd i trunkus
    • T094 Skade på uspesifisert nerve, ryggmargsnerverot og nervepleksus i trunkus
    • T095 Skade på uspesifisert muskel og sene i trunkus
    • T09.9 Uspesifisert skade i trunkus, uspesifisert del
    • T110 Overflateskade på overekstremitet, uspesifisert del
    • T112 Dislokasjon, forstuving og forstrekking av uspesifisert ledd og leddbånd i overekstremitet, uspesifisert del
    • T113 Skade på uspesifisert nerve i overekstremitet, uspesifisert del
    • T11.4 Skade på uspesifisert blodkar i overekstremitet, uspesifisert del
    • T11.5 Skade på uspesifisert muskel og sene i overekstremitet, uspesifisert del
    • T11.9 Uspesifisert skade i overekstremitet, uspesifisert del
    • T13.0 Overflateskade på underekstremitet, uspesifisert del
    • T13.2 Dislokasjon, forstuving og forstrekking av uspesifisert ledd og leddbånd i underekstremitet, uspesifisert del
    • T13.3 Skade på uspesifisert nerve i underekstremitet, uspesifisert del
    • T13.5 Skade på uspesifisert muskel og sene i underekstremitet, uspesifisert del
    • T13.9 Uspesifisert skade i underekstremitet, uspesifisert del
    • T14.0 Overflateskade på uspesifisert kroppsregion
    • T14.3 Dislokasjon, forstuving og forstrekking i uspesifisert kroppsregion
    • T14.4 Skade på nerve(r) i uspesifisert kroppsregion
    • T14.6 Skade på sener og muskler i uspesifisert kroppsregion
    • T14.9 Uspesifisert skade
    • T15* Fremmedlegeme i fremre del av øye
    • T16 Fremmedlegeme i øre
    • T17* Fremmedlegeme i luftveier
    • T18* Fremmedlegeme i fordøyelseskanal
    • T19* Fremmedlegeme i kjønnsorganer og urinveier
    • T20* Brannskade og etseskade på hode og hals
    • T21* Brannskade og etseskade på trunkus (truncus)
    • T22* Brannskade og etseskade på skulder og overekstremitet, unntatt håndledd og hånd
    • T23* Brannskade og etseskade på håndledd og hånd
    • T24* Brannskade og etseskade på hofte og underekstremitet, unntatt ankel og fot
    • T25* Brannskade og etseskade på ankel og fot
    • T26* Brannskade og etseskade begrenset til øye og øyeomgivelser
    • T28.0 Brannskade av munn og svelg
    • T28.3 Brannskade av indre kjønnsorganer og urinveier
    • T28.5 Etseskade av munn og svelg
    • T28.8 Etseskade av indre kjønnsorganer og urinveier
    • T29.1 Brannskader i flere regioner, ikke angitt brannskader av høyere grad enn første
    • T29.5 Etseskader i flere regioner, ikke angitt etseskader av høyere grad enn første
    • T30* Brannskade og etseskade, uspesifisert kroppsregion
    • T31.0 Brannskader som omfatter mindre enn 10 % av kroppsoverflaten
    • T31.1 Brannskader som omfatter 10–19 % av kroppsoverflaten
    • T32.0 Etseskader som omfatter mindre enn 10 % av kroppsoverflaten
    • T32.1 Etseskader som omfatter 10–19 % av kroppsoverflaten
    • T33* Overfladisk frostskade
    • T34* Frostskade med vevsnekrose
    • T35* Frostskade som omfatter flere kroppsregioner og uspesifisert frostskade

* Angir at et hvilket som helst tall mellom 0 og 9 kan erstatte *-tegnet.

5. Man står nå igjen med pasienter som har ICD-10 koder som kan gi NISS >12, som har penetrerende skader eller som har hodeskade med AIS ≥3. For disse pasientene må man manuelt beregne NISS, eller vurdere om det foreligger penetrerende skader eller alvorlig hodeskade, ved innhente opplysninger i pasientjournal. Pasienter som har NISS > 12, penetrerende skader proksimalt for albue/kne eller en enkelt hodeskade med AIS ≥3 inkluderes i registeret, og de resterende pasientene ekskluderes.

Vær obs på at penetrerende skader proksimalt for albue og kne skal inkluderes!
Man må derfor kontrollere om skader kan være penetrerende slik at de skal inkluderes, eller om de er stumpe og bare skal inkluderes dersom de er i kombinasjon med andre skader som gir NISS > 12. Eksempler på dette er:

    • S010 Åpent sår i hodebunn
    • S117 Flere åpne sår på hals
    • S211 Åpent sår på fremsiden av brystkassen
    • S212 Åpent sår på baksiden av brystkassen
    • S711 Åpent sår på lår
    • T013 Åpne sår som omfatter flere regioner av underekstremiteter

4 Databaseoppbygning

Datapunktene i definisjonskatalogen grupperes i forhold til hvordan databasen er organisert. I Nasjonalt Traumeregisters (NTR) database er det seks skjema beregnet på innregistrering:

  1. Traumeperiode
  2. Ulykke
  3. Prehospital
  4. Akuttmottak
  5. Sykehusopphold
  6. Skadegradering

Ved registrering under den enkelte fane opprettes et skjema for den aktuelle fanen ved å trykke ”Lagre kladd” eller ”Ferdigstille”. Skjemaer som er ferdigstilt markeres med grønt, men disse kan gjenåpnes for endringer dersom det er nødvendig.

Dersom det er behov for å slette et skjema, f.eks. dersom det ved en feiltakelse er opprettet to skjemaer for samme fane, kan skjemaet slettes ved å gå til siden for Traumeperiode for det aktuelle traumet. En liste over opprettede skjemaer knyttet til det aktuelle traumet vises, og man kan slette skjema ved å klikke på ”slett” i kolonnen lengst til høyre. Ferdigstilte skjemaer som skal slettes må gjenåpnes først.

Forklaring


Klikk på ”Pasienter” i øvre venstre meny for å søke opp ny pasient ved hjelp av fødselsnummer. Du kommer da inn i nytt skjermbilde hvor du skriver inn fødselsnummer.
Pasienter skal utelukkende søkes opp med fødselsnummer for å være sikker på at man får korrekt identitet.

Når man har søkt opp riktig pasient, klikker man på pasientens navn.
Man kommer da til nytt bilde der man kan velge ”Nytt traume”. Man kan også velge et traume som allerede er registrert på den aktuelle pasienten, hvis man skal registrere data tilknyttet dette.

Veiledning for pasienter med ukjent ID

For pasienter med ukjent ID kan det opprettes hjelpe-ID ved å velge «Opprett pasient med hjelpenummer» under fanen for «Pasienter».

Generering av traume ID

I bildet Traumeperiode skal det etableres et unikt Traume ID nummer for en pasienthendelse.
Dette genereres på bakgrunn av pasientens personnummer og Traumeperiode startdato (dato for ulykke).

Dersom Traume ID nummer for aktuelle hendelse er opprettet av et sykehus før overflytning av pasienten til annet sykehus, må registrar forsikre seg om at man registrerer i samme traumehendelse.

Definisjon av «traumeperiode startdato»

Traumeperiode startdato er definert i databasen som ulykkesdato (se definisjon av ulykkesdato, punkt 6.1).

Definisjon av Døgn

Et døgn defineres som et kalenderdøgn fra kl. 00:00 til kl. 23:59. Klokkeslettet 24:00 skal ikke benyttes.

Registrering av traumehendelse for pasienter med tidligere registrerte hendelser

For pasienter som tidligere har hatt et traume vil dette traumet være registrert med eget Traume-ID nummer. Hvis et nytt traume oppstår skal det opprettes nytt et nytt Traume-ID nummer: velg ”Nytt Traume”, definer startdato for traumeperiode (tilsvarer ulykkesdato) og klikk ”Lagre”. Da genereres nytt Traume- ID nummer for hendelsen.

Pasienter med to traumehendelser samme døgn

Dersom en pasient blir innlagt, tas imot med traumeteam og tilfredsstiller kriterier for inklusjon i registeret, men utskrives/forsvinner fra sykehus, for deretter å komme inn igjen med ny hendelse som tilfredsstiller inklusjonskriterier på et senere tidspunkt samme døgn, registreres første hendelse som gyldig traumehendelse.
Eventuelle skader fra andre hendelser registreres i første hendelse. To traumealarmer på samme døgn på samme pasient for samme hendelse slås altså sammen og den andre traumealarmen regnes da som ugyldig.
Dersom det er to ulike traumer på samme døgn, registreres begge traumehendelsene separat.
Informasjon om hendelsesforløpet må beskrives i kommentarfeltet.

Ukjent traumedato

Det sykehuset som skal registere skadedato er det første sykehuset som mottar pasient.
Dersom skadedato er usikker/ukjent skal registrar på første behandlende sykehus beregne den mest sannsynlige skadedato etter skjønn og markere at skadedato er estimert under feltet «Ulykke klokkeslett».

Registrering av pasienter i HF med flere underliggende sykehus

Hvert HF har egen database (data føres ikke direkte inn i den nasjonale databasen). Dersom et HF har en traumeregistrar for alle sykehusene i et HF, må vedkommende traumeregistrar registrere hendelsen knyttet til hvert enkelt sykehus. Det må da benyttes en innloggings-ID for hvert enkelt sykehus.

Registrering av Dato/Tid

Dato/Tid skal registreres eksakt, ut fra dokumenterte journalopplysninger. Dersom det ikke finnes eksakt tidsangivelse for en hendelse skal klokkeslett registreres som ukjent.
Ulykkesdato/Ulykke klokkeslett er den eneste tidsangivelsen som kan estimeres av registrar, såfremt eksakt klokkeslett ikke finnes.

Registrering av Dato/Tid

Dato/Tid skal registreres eksakt, ut fra dokumenterte journalopplysninger. Dersom det ikke finnes eksakt tidsangivelse for en hendelse skal klokkeslett registreres som ukjent.
Ulykkesdato/Ulykke klokkeslett er den eneste tidsangivelsen som kan estimeres av registrar, såfremt eksakt klokkeslett ikke finnes.

Kapittel 6-11

1. Skaga NO, Eken T, Sovik S, Jones JM, Steen PA. Pre-injury ASA physical status classification is an independent predictor of mortality after trauma. J Trauma 2007; 63: 972-78, Nov.

2. Norsk anestesiologisk forening. (2006) ASA-klassifikasjonen. [http://nafweb.no/standarder/asa-klassifikasjon/]

3. Ringdal KG, Coats TJ, Lefering R, Di Bartolomeo S, Steen PA, Roise O, Handolin L, Lossius HM. The Utstein template for uniform reporting of data following major trauma: A joint revision by SCANTEM, TARN, DGU-TR and RITG. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2008; 16: 7,

4. Ringdal KG, Coats TJ, Lefering R, Di Bartolomeo S, Steen PA, Røise O, Handolin L, Castrén M, Christensen EF, Edwards A, Eken T, Gomes E, Hestnes M, Klarin L, Larsen MS, Lauritsen J, Leppäniemi A, Örtenwall P, Skaga NO, Wisborg T, Woodford M, Lossius HM. The Utstein Trauma Template for Uniform Reporting of Data following Major Trauma: Data Dictionary.: European Trauma Registry Network, 2008.

5. Jennett B, Bond M. Assessment of outcome after severe brain damage. Lancet 1975; 1: 480-4, Mar 1.

6. Sandell T, Isaksen J, Bajic R, Ingebrigtsen T. [Treatment of intracranial aneurysms]. Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125: 2188-91, Aug 25.

7. Røe C, Skandsen T, Schanche S, Løvstad M, Sandhaug M, Andelic N, Anke A, Vikane E, Sveen U. Ny norsk versjon av Glasgow Outcome Scale Extended – bruk, tolkning og begrensninger. Ergoterapeuten 2008; 02: 20-26,

8. Champion HR, Sacco WJ, Copes WS, Gann DS, Gennarelli TA, Flanagan ME. A revision of the Trauma Score. J Trauma 1989; 29: 623-9, May.

9. Champion HR, Copes WS, Sacco WJ, Lawnick MM, Keast SL, Bain LW, Jr., Flanagan ME, Frey CF. The Major Trauma Outcome Study: establishing national norms for trauma care. J Trauma 1990; 30: 1356-65, Nov.

10. McSwain NE, Jr. A plea for uniformity in EMS research. J Trauma 2002; 52: 1220-1, Jun.

11. Soreide K, Petrone P, Asensio JA. Emergency thoracotomy in trauma: rationale, risks, and realities. Scand J Surg 2007; 96: 4-10,

12. Association for the Advancement of Automotive Medicine. Abbreviated Injury Scale (AIS) 2005 – Update 2008. Barrington, IL: Association for the Advancement of Automotive Medicine, 2008.

13. Baker SP, O’Neill B, Haddon W, Jr., Long WB. The injury severity score: a method for describing patients with multiple injuries and evaluating emergency care. J Trauma 1974; 14: 187-96, Mar.

14. Baker SP, O’Neill B. The injury severity score: an update. J Trauma 1976; 16: 882-5, Nov.

15. Osler T, Baker SP, Long W. A modification of the injury severity score that both improves accuracy and simplifies scoring. J Trauma 1997; 43: 922-5; discussion 25-6, Dec.

16. Jones JM, Skaga NO, Søvik, S, Lossius HM, Eken T. Norwegian survival prediction model in trauma: modelling effects of anatomic injury, acute physiology, age, and co-morbidity. Acta Anaesthesiol Scand 2014 Mar; 58(3): 303-315.